Husmor for en dag, slakting og bruken av de litt uvanlige råvarene.
Gamle tradisjoner og teknikker er noe jeg synes er viktig at vi tar vare på, slik at det ikke går i glemmeboken. Selv om vi i dag har mulighet til å kjøpe alt ferdig pakket, delt og renset hele året, er det fremdeles morsomt å ha litt kunnskap om slakting og bruken av det slik det var før i tiden, selv om noe utstyr er litt mer moderne i dagens samfunn, og ikke minst måtene vi kan oppbevare de ulike ingrediensene på og over mye lengre tid.
Dagen i går har jeg sett frem til i hele høst, hvor jeg skulle få være med på slakting av gris hos en venn og få en liten følelse av å være gammel husmor. Så da var det jo ikke noe som passet bedre enn å ha med meg den beste læremesteren, nemlig bestemor! I løpet av årene har jeg blitt fortalt og fått litt kjennskap til hvordan ting ble gjort under slakting før i tiden, men jeg har aldri hatt muligheten til å være med å gjøre dette fysisk, så dette var lærerikt og spennende.
Når andre bestiller ferdig oppdelt og pakket kjøtt fra slakt, valgte jeg blodet, tarmene, isteret, leveren og tunga! Alt dette er flotte råvarer som for mange kanskje er litt uvanlig og ukjent, men jeg har vokst opp med at disse råvarene er helt vanlig å bruke selv i dag, spesielt hos besteforeldrene mine, så den videre bruken av råvarene har jeg gjort en del ganger tidligere. Men ingen av råvarene kom ferdig pakket, her skulle vi gjøre arbeidet selv. Det eneste som ble gjort var å få råvarene ut av grisen, men den videre jobben var våres.
Med en gang grisen er skutt må blodet i en bøtte og så må det røres i til det har blitt helt kaldt slik at det ikke koagulerer (levrer seg). Før i tiden var det gjerne barna i familien som hadde denne jobben, men i går var dette en fin jobb for meg mens jeg så på det videre arbeidet slakteren utførte. Blodet kan brukes til klubb, blodpudding, blodpannekaker og blodpølse. Blodmat er fint å fryse.
Etter at slakteren hadde gjort det arbeidet han skulle og tatt ut innmaten, kunne rensingen av tarmene begynne. Dette er rett og slett en møkka jobb! Først måtte det utvendige fettet fjernes, så ble tarmene tømt, deretter hadde vi jobben med å vrenge tarmene for hånd, og deretter skal dem skrapes. Vi skylte og vasket tarmene underveis, men når vi var helt ferdig med dette la vi tarmene til utvanning i vann som er tilsatt litt salt. Tarmene skal senere brukes til å lage pølser.
Isteret på innsiden av bukhinnen skal vannes ut, dette er en vanlig ingrediens i blodklubb, og litt senere skal jeg koke det inn til fint, hvitt smult og vi har som sagt begynt på julebaksten så dette blir akkurat som før i tiden, hvor dette smultet skal brukes til å koke fattigmann og smultringer.
Før var det viktig å benytte seg av alt på grisen som ble slaktet, ikke rart at det gjerne tok en uke etter slaktingen før alt arbeidet var ferdig! Hjerte, lunger, lever og nyrer ble vasket grundig og lagt i vann straks. Av innmaten ble det laget lungemos og innmatpølser, av leveren ble det leverkaker og leverpostei. Jeg har ikke tatt med all innmaten denne gangen, for det blir nok arbeid med blod, tarmer, ister og tunge av tre griser, men leveren er med og det skal blant annet bli en nydelig og fersk leverpostei.
Så nå har jeg mange flotte råvarer som skal bli til mye godt, og etterhvert som det blir til skal jeg dele dette med deg, så følg med :) Ikke minst er jeg mange erfaringer rikere!
Dagen i går har jeg sett frem til i hele høst, hvor jeg skulle få være med på slakting av gris hos en venn og få en liten følelse av å være gammel husmor. Så da var det jo ikke noe som passet bedre enn å ha med meg den beste læremesteren, nemlig bestemor! I løpet av årene har jeg blitt fortalt og fått litt kjennskap til hvordan ting ble gjort under slakting før i tiden, men jeg har aldri hatt muligheten til å være med å gjøre dette fysisk, så dette var lærerikt og spennende.
Når andre bestiller ferdig oppdelt og pakket kjøtt fra slakt, valgte jeg blodet, tarmene, isteret, leveren og tunga! Alt dette er flotte råvarer som for mange kanskje er litt uvanlig og ukjent, men jeg har vokst opp med at disse råvarene er helt vanlig å bruke selv i dag, spesielt hos besteforeldrene mine, så den videre bruken av råvarene har jeg gjort en del ganger tidligere. Men ingen av råvarene kom ferdig pakket, her skulle vi gjøre arbeidet selv. Det eneste som ble gjort var å få råvarene ut av grisen, men den videre jobben var våres.
Etter at slakteren hadde gjort det arbeidet han skulle og tatt ut innmaten, kunne rensingen av tarmene begynne. Dette er rett og slett en møkka jobb! Først måtte det utvendige fettet fjernes, så ble tarmene tømt, deretter hadde vi jobben med å vrenge tarmene for hånd, og deretter skal dem skrapes. Vi skylte og vasket tarmene underveis, men når vi var helt ferdig med dette la vi tarmene til utvanning i vann som er tilsatt litt salt. Tarmene skal senere brukes til å lage pølser.
Isteret på innsiden av bukhinnen skal vannes ut, dette er en vanlig ingrediens i blodklubb, og litt senere skal jeg koke det inn til fint, hvitt smult og vi har som sagt begynt på julebaksten så dette blir akkurat som før i tiden, hvor dette smultet skal brukes til å koke fattigmann og smultringer.
Før var det viktig å benytte seg av alt på grisen som ble slaktet, ikke rart at det gjerne tok en uke etter slaktingen før alt arbeidet var ferdig! Hjerte, lunger, lever og nyrer ble vasket grundig og lagt i vann straks. Av innmaten ble det laget lungemos og innmatpølser, av leveren ble det leverkaker og leverpostei. Jeg har ikke tatt med all innmaten denne gangen, for det blir nok arbeid med blod, tarmer, ister og tunge av tre griser, men leveren er med og det skal blant annet bli en nydelig og fersk leverpostei.
Så nå har jeg mange flotte råvarer som skal bli til mye godt, og etterhvert som det blir til skal jeg dele dette med deg, så følg med :) Ikke minst er jeg mange erfaringer rikere!
Ha en strålende søndag!
Kommentarer
Legg inn en kommentar