Mattradisjoner Akershus 1930, tar du utfordringen?

Nå har jeg lånt en bok fra bestemor med mattradisjoner i Akershus. Dette er enkel hverdagskost som mange kanskje har glemt bort og ikke har benyttet seg av de siste årene. For det kommer jo stadig nye spennende oppskrifter og mattradisjoner fra andre land, men også her i Norge. Men hva om vi bare går litt tilbake i tid å ser på noe av det som var vanlig hverdagsmat for en del år siden, når vi var nødt til å benytte oss av det som hørte sesongen til og det som var tilgjengelig.

Så kjedelig tenker du kanskje? Men nei, den gamle tradisjons-maten hadde stort sett masse god smak. Noe av tradisjons-maten er jo faktisk den samme i dag, som for eksempel tradisjonene til jul og påske, og det har absolutt mye smak og er for de fleste langt fra kjedelig, tvert i mot er jo dette høydepunktet for mange i løpet av året. 

Det er faktisk ganske ofte at vi har husmannskost her hjemme, så nå synes jeg at du også skal prøve dette! 

For å hjelpe deg litt på veien, har jeg lyst til å ta utgangspunktet fra den boken jeg har lånt, hvor mange på øvre Romerike hadde faste ukemenyer, selv om middagen var det måltidet med mest variasjon. Dette er eksempler fra 1930. 

* Husk at på denne tiden måtte de lage middag etter årstider, hva som var tilgjengelig, dyrt, når det var slakt, osv. Dette er jo helt annerledes i dag hvor vi kan benytte oss av de fleste råvarer hele året og hver dag.

* De hadde også stort sett ettermat hverdag. De hadde ikke dessert slik som vi har i dag. 

Her skal jeg gi deg en ukemeny og historie ;) 

Mandag: 

~ Grøt av byggryn, fløyelsgrøt eller rømmegrøt. * Grunnen til at de spiste grøt på mandag var fordi de ikke fikk levere melk på mandag.

Tirsdag:

~ Stekt flesk og duppe, kålrotstappe eller ertestuing og kokte poteter. * Like etter slaktingen var det klubb. Melkevelling av grøtrestene var vanlig ettermat.

Onsdag: 

~ Fisk (fra fiskebilen), kokte gulrøtter, smeltet smør eller hvitsaus. Kokt makrell eller sprøstekt sild var god sommermat sammen med rømme og gressløk eller bladsalat. Ettermaten kunne være fiskesuppe, eller saftsuppe med byggryn dersom fisken ble stekt.

Torsdag:

~ Suppe på kjøtt og flesk. * I slaktetiden var det fersk suppe med kål, gulrøtter, purre og selleri, eller klot. Til salt kjøtt brukte de som regel gule eller grønne erter og helgryn. Ved siden av kjøttet ble det brukt kokt kålrot og potet.

Fredag:

~ Ertesuppe og tynne pannekaker. Her ble det alltid kokt så mye suppe at det var rikelig til to dager. Til pannekakene ble det brukt sukker eller blåbærsyltetøy.

Lørdag: 

~ Spekesild med kokte rødbeter eller kålrot, rå løk, kokte poteter og rømme. Vinterstid var det saftsuppe med bygg-gryn etterpå, om sommeren ble det brukt melkeringer med sukker på eller sukret rips og bringebær.

Søndag:

~ Denne dagen var variasjonen større! Det kunne være fiskeboller  (kjøpemat, ble regnet som fint) med gulrøtter, kjøttkaker med stua kål eller andre grønnsaker, brunete hanekyllinger (slaktet om høsten). Grøt av bær eller frukt med fløtemelk, sviskegrøt var ekstra gjevt. 

I andre deler av fylket var det andre retter som var mer vanlig, så det vil si at hvor du bodde hadde mye å si på hva slags middagsmat som var vanlig. 

Tar du utfordringen? Vent en uke med fredags-taco og prøv heller dette.

Etter at du har prøvd dette kan det hende at du får en ny hverdags favoritt ;) Eller er det kanskje noe av dette du fremdeles pleier å ha?

Du skal hvertfall ikke se bort ifra at det vil bli mer husmannskost her på bloggen fremover, men da selvfølgelig med egne bilder :)

Ha en fortsatt fin dag!

Bildene har jeg lånt fra nett til dette innlegget